HISTORIEN

Klubben i vårt hjerte - POL er mer enn en fotballklubb!

HER KAN DU SE KORT VIDEO OM KLUBBEN VÅR! 

Idrettslaget kjennetegnes framfor alt for sitt gode miljø og gode ivaretakelse av barn og unge, hvor det sosiale fellesskapet står i fremste rekke.

IL Pol vil derfor ikke være en klubb som siler bort noen i mangel på sportslige prestasjoner, men har tro på at alle barn og unge kan ha glede av det idrettslige felleskapet uavhengig av nivå.

For de voksne i Pol er det en klubb som byr på kameratskap, hygge og trivsel. Dette vises ikke minst igjen i Pols senioravdeling, men også blant de 25-30 personene i Pol eldre som jevnlig møtes til pensjonisttreff i Pol-huset.

Visste du for eksempel at IL Pol var det første idrettslaget i byen som startet med organiserte fotballtreninger for 4-åringer? Visste du at IL Pol er forløperen til begge de aktive håndballklubbene i Tasta bydel? 

Visste du at Pol har hatt aktivitet innenfor roing, kappgang og orientering? Eller at vi i dag også driver med innebandy?

Nedenfor har vi samlet litt av Idrettslaget Pols historie.

God fornøyelse!

STIFTELSEDATO

16. oktober 1945 ble Sportsklubben Polar stiftet. Noen kalte det for et bedriftslag fordi mange av dem som var med fra begynnelsen av jobbet i Polar Kjøleservice. Bedriften lå nede ved sjøen i Kalhammaren og var fryseri både for fiskeforedlingsindustrien og for private. Dette var i tiden før kjøleskapet og fryseboksen var vanlige i norske husholdninger. Ledelsen i bedriften var fra første dag positiv til initiativet om et idrettslag. De hjalp til på mange måter, blant annet med økonomisk støtte. Stiftelsesdagen ble det registrert 32 medlemmer.

Formannen i laget, Martin Hansen, jobbet på Polar som så mange av de andre, og de fikk låne lokaler i bedriften til klubbmøter, noe som sveiset ungdommene sammen. Martin Hansen var bror av ikke ukjente Samuel Hansen. Begge var aktive for SK Star i mellomkrigstiden. Det samme hadde Laurits Fossmark, Øystein Tjøstheim og Harald Hansen vært, som også var med på å å stifte SK Polar. 

Pol har opp gjennom årene hatt mye å takke ledelsen i Polar for. Bedriften sponset Pol i en hel «menneskealder», lenge før sponsing var kjent som en nødvendighet for alle store idrettslag. Disponent Ingebret Vee og kontorsjef Endresen ble æresmedlemmer på direkten allerede første året, og et par år senere var en av de store drivkreftene i laget, Laurits Fossmark, også æresmedlem.

Draktene var blå med to hvite striper på bryst og rygg. Buksene var hvite. 

NAVNET

Men så var det navnet da. Styret hadde allerede gått til anskaffelse av flotte emaljemerker til å feste på jakkeslaget til medlemmene da det plutselig kom beskjed fra Norges Idrettsforbund om at laget ikke kunne hete Polar. Langt nord i landet, i Finnmark, var det nemlig et lag som het Polarstjernen. Gode råd var dyre. Mange navn var framme i diskusjonen. Blant annet ble KIF (Kalhammaren Idrettsforening) foreslått, det samme gjorde Duseviken Idrettslag, men det endte med en variant av det opprinnelige navnet - Idrettslaget Pol. Pol ble tatt opp i Norges Fotballforbund i 1947.

Verdt å merke seg er det at IL Pol følger en ganske typisk navnetradisjon fra førkrigstiden. Det hører med til unntakene at idrettslag valgte geografiske navn eller stedsnavn som navn på idrettslaget. Stavanger IF og Buøy som ble stiftet i henholdsvis 1905 og 1909 er typiske unntak for navnetradisjoner i førkrigstid. Lag som Vaulen (1938) og Madla (1939) kan stå som andre eksempler i mellomkrigstiden.

Mens lag som Jarl i Hillevåg (1918), Viking (1899), Vidar (1906), Brodd på Storhaug (1913) er alle eksempler på at det ikke var geografiske stedsnavn som gjaldt navnemessig blant noen av de eldste idrettslagene i Stavanger. Dette finner vi også igjen i klubber som Frisinn Sportsklubb (1930). Etter krigen finner vi navn i Stavanger som Tasta IL (1963), Sunde IL (1965), Vardeneset IF (1975), Hundvåg IL (1971) Storhaug FK (1978) for å nevne noen klubber med utspring i geografiske navnetradisjoner.   

STEMMEN, POL STADION

Idrettsbane fantes ikke i Kalhammaren, Kampen eller på Tasta, i nabokommunen Hetland, i 1945. Fotballfolket hadde ingen store muligheter utenom på markene hvor den tidligere krigsfangeleiren hadde ligget (i dag parkeringsplass ved Stavanger Offshore Teksniske Skole og området hvor Kalhammaren Avlastningsboliger ligger), i Bjergsted og bak Kampen skole, de hadde heller ingen steder til å spille sine hjemmekamper. De måtte spilles ute, der hvor fotballkretsen bestemte. Trass i mismodige forhold, fotballgjengen sto på og første års statistikk er slett ikke dårlig.

«Lille Pol begynte å bli kjent i byen»

I 1946 ble det spilt 10 kamper, 5 ble vunnet, 1 uavgjort og 4 tap. Året etter vant Pol 6 og tapte 3 av i alt 13 kamper. I 1948 seiret Pol i 8 av 11 kamper, i 1949 8 seire av 13 kamper, for så i 1950 spille hele 21 kamper og vinne 14 av dem. Jo da, lille Pol begynte å bli kjent i byen og distriktet, trass i kummerlige kamp - og treningsforhold gjorde de det godt på grusen.

I 1950 hadde klubben 71 medlemmer. De fleste drev med fotball, andre med kappgang, roing eller orienteringsløp. Stemmen var ikke påtenkt. Ingen kunne tenke seg en fotballbane der hvor det blinkende tjernet lå og lokket først og fremst skøytende ungdom til seg når isen la seg der. Pol-spillerne brukte også marker i området rundt Stemmen til å spille fotball på, området rundt Kampen skole og Bjergstedparken.

Vestbanen på Eiganes ble fortrinnsvis brukt til kampavvikling. Stemmen var et yndet sted for både skylling av klesvask og boltreplass for skøytelystne om vinteren de gangene isen la seg. I januar 1951 ble det også arrangert isbadekonkurranse med provisorisk stupetårn rigget opp. Dessuten forsynte Stemmen Christian Bjellands Sildeoljefabrikk i Kalhammarvigå med vann.

Da Stavanger kommune bestemte seg for å tappe ut vannet i tjernet på Stemmen for å bruke det til søppelfylling på slutten av 1950-tallet, begynte ting å skje på anleggsfronten for Pol. IL Pol har i alle år vært kjent for sine dyktige og innsatsvillige ledere. I 1950-årene sto en rekke herrer i spissen for å kjempe fram en idrettsbane sentralt i Kalhammeren. Det tok tid før Stavanger kommune så muligheter, men etter hvert som årene gikk, ble det vanskelig å ignorere de fremadstormende medlemmene i Idrettslaget Pol.

Pols stadion kom dermed opp på tegnebrettet som et konkret forslag i Stavanger kommune. Ja, det var det den skulle hete; Pols stadion i Kalhammeren.

 «Det var ikke fritt for at det luktet sild av klærne.»

I 1962 sto grusbanen klar, men Stemmen Idrettsplass ble ikke offisielt åpent før i juni 1963. Da tok Pols juniorlag imot Staal og vant 2-0. Da hadde også flittige hender i IL Pol fått på plass klubbens håndballavdeling. Stemmen ble en sosial møteplass. Pol arrangerte samlinger for familier i nærområdet, blant annet ble Stemmen brukt til bålfester i forbindelse med St. Hans hvor IL Pol sto som arrangør.

Ved banen ble det også etablert et garderobebygg etter hvert, men de første årene skiftet og dusjet Pol-spillerne nede på Christian Bjellands sildeoljefabrikk i Kalhammarvigå (der hvor det i dag er etablert bolig- og forrentningblokker). Det var ikke fritt for at det luktet sild av klærne etter et besøk der nede.

Pol-huset sto klart til innvielse i mars 1987 etter mange års arbeid, ikke minst gjennom en langdryg prosess i byens byråkrati. For Pol hadde prosessen med kommunen om å etablere klubbhus da tatt godt over 30 år. 

Stemmen ble siden også hjemmebane for Tasta IL. Fotballspillere fra Vardeneset IF brukte også banen etter oppstarten i 1975. Både Tasta IL og Vardeneset IF (fotballavdelingen i Vardeneset IF gikk i 1990 ut og dannet Vardeneset BK) var tiltenkt plasser på nye idrettsanlegg på Tasta. To lå inne i reguleringsplanene den gang; ett litt nordøst for Mississippiskogen og et på Øvre Tasta hvor søppelfyllingen lå ved Gjerdeveien. Bare det sistnevnte ble realisert.

Dette anlegget bar senere navnet (Tasta stadion/Tasta Idrettsanlegg, i dag skiftet navn til Vardeneset Idrettsanlegg). Mulig skyldes det at dette anlegget drog ut i tid fra kommunens side som gjorde at det bare var Vardeneset IF som etablerte seg i egen bydel på Tasta Idrettsanlegg som først bestod av grusbane og senere også grasbane, før dagens moderne anlegg med kunstgrasbaner ble reist.

«Pol har alltid vært en klubb preget av samhold, kameratskap og godt miljø.»



Et problem med grusbanen på Stemmen var at den sank. Dette skyldtes at den var bygget på ujevn grunn med søppelfylling under. På 1970-tallet arbeidet Pol med å få gras på Stemmen. Dette argumenterte kommunen mot siden det allerede forelå planer, som det skulle vise seg tok mange år før ble realisert, om gras på Tasta Idrettsanlegg. Beskjeden fra Stavanger kommune var at IL Pol selvsagt kunne benytte seg av den framtidige grasbanen der ute, på samme måte som Tasta IL fikk benytte seg av Stemmen. Naturgress ble det dermed aldri på Stemmen.   

Kravet om kunstgras gjorde seg gjeldende utover 2000-tallet. Men det måtte en god del grunnarbeid til før det ble aktuelt å bygge kunstgras på Stemmen. IL Pol og Tasta IL etablerte felles banekomité som jobbet fram kunstgras på Stemmen. Gleden var selvsagt stor da kunstgraset endelig kom på plass sommeren 2010. 

Stemmen Idrettsplass ligger i dag sentralt i Kalhammaren i Eiganes og Våland bydel og er et av byens flotteste og mest intime idrettsanlegg for fotball.

POLS PLASS I FOTBALLSYSTEMET

Pol har alltid vært en klubb preget av samhold, kameratskap og godt miljø. Når det gjelder store sportslige prestasjoner, er disse fort gjennomgått. Pol vant KM i både 1957 og 1959 i det som het 3. divisjon den gang (tilsvarende nivå fem), men nådde sitt foreløpige sportslige høydepunkt i seniorsammenheng i 1965. Da vant klubben 5. divisjon (dagens 4. divisjon) og spilte KM-kamper mot Vigrestad og Skudenes som begge ble vunnet. Pol var kretsmester!

De tre påfølgende sesongene var Pol i 4. divisjon (dagens 3. divisjon) og spilte sin hittil eneste NM-kvalifiseringskamp mot Ålgård (tap 1-3) i 1968. Midt på 1960-tallet var Pol i sjiktet like bak de fremste klubbene i kretsen. Klubben vant sin egen høstturnering tre ganger mellom 1966 og 1971. I 1966 ble det dessuten et knepent 0-1-tap for Bryne i finalen i Brodds åpningsturnering. 

«På 1970- og 1980-tallet hadde IL Pol blant byens største barne- og ungdomsavdelinger.»     

Fra 1971 til 2019 har Pol spilt sammenhengende i 5. eller 6. divisjon. Vi kan trygt si at Pol har funnet sin plass i systemet. Dette henger ikke minst sammen med klubbens verdier som går som en stram linje gjennom klubbens historie; det var og har aldri vært aktuelt for Pol å kaste seg på pengegaloppen i lokalfotballen for å kunne spille et par divisjoner høyere i divisjonssystemet.

På slutten av 1960-tallet var IL Pol en relativt stor organisasjon med fotballavdeling og håndballavdeling og hadde sosiale treffpunkt, ikke minst i form av Pols husmorlag som var flittige og trofaste i dugnadsarbeidet for klubben. Pol-Buå var også et slikt samlingspunkt, der den lå ved Stemmen og ut mot Dusavikveien.

På 1970- og 1980-tallet hadde IL Pol blant byens største barne- og ungdomsavdelinger.   

HÅNDBALL

27. februar 1962 ble IL Pols håndballavdeling startet. Her var det kvinnene som var i front da initiativtakeren, Kalhammar-gutten Jan F. Alden, startet Pols håndballgruppe med 15 aktive medlemmer og mange passive medlemmer i alle aldersgrupper. Håndballgruppen som Jan F. Alden startet er i aller høyeste grad levende i Tasta bydel i dag, i form av håndballaktivitet i to klubber.

«Idrettslaget Pol er forløperen til bydelens to håndballklubber; Tasta Håndballklubb og Tastavarden Håndballklubb.»

Pols håndballjenter trente både på markene hvor Kalhammaren Avlastingsboliger i dag ligger og ved Gamlingen.

Treninger innendørs var det på Kampen skole i vinterhalvåret. På Stemmen ble det etablert egen håndballbane, der hvor den lille kunstgrasbanen i dag ligger sør på anlegget. Jan F. Alden var en driftig kar i IL Pols håndballavdeling, han hadde også vist seg som en solid fotballspiller på IL Pols juniorlag på slutten av 1950-årene. Alden sto også i spissen for IL Pols medlemsblad «Stemmen» i en årrekke.



«Pols håndballjenter gikk fra triumf til triumf»

Det som framfor alt preget IL Pols håndballavdeling var det sosiale fellesskapet, men på banen ble Pol-jentene mot slutten av 1960-årene klubbens seierssikre jenter og gikk fra triumf til triumf. På begynnelsen av 1960-tallet var det også håndballjentene som var med på å utvikle det som senere skulle vise seg å bli de smått legendariske Pol-festene. Det var nemlig ikke få Pol-jenter som fant sine utkårede blant Pols mannlige fotballspillere. Pol-jentene tok også, sammen med Pols husmorlag og andre ildsjeler, et fast tak i «Pol-Buå» som lå ved Stemmen ut mot Dusavikveien. Draktfargen i håndballavdelingen var i starten gul. 

Pols håndballavdeling vokste seg etter hvert såpass stor, både på jente- og guttesiden, at Pol-styret bestemte seg for å splitte klubben i fotball og håndball. I 1972 etablerte håndballgruppen, med Jan F. Alden i spissen, sin egen spesialklubb for håndball – byens eneste sådan. Navnet ble Ungdomsklubben (UK) Star. Navnet hadde utspring fra Sportsklubben Star i Kalhammaren og Bjergsted som ble stiftet i 1925. Klubbmerket som ble brukt var ganske likt gamle Star; en stjerne med krans omkring og «STAR» i stjernen. Star benyttet seg av både hvite og røde drakter.

Klubben bar dette navnet helt fram til desember 1993 da et navnebytte fra UK Star til Tasta Håndballklubb ble godkjent av Norges Idrettsforbund.

Men det var ikke helt slutt der heller. For i 1994 sto Star HK opp igjen. Igjen var det med Jan F. Alden som viktig pådriver. Håndballklubben fikk etter hvert Tastavarden Fjellhall (åpnet høsten 1997) som sin hjemmearena. I 1999 skiftet klubben navn til Tastavarden HK og har i dag Tastarustå Idrettshall som hjemmebane. 

I dag er det faktisk en morsom kuriositet at Idrettslaget Pol er forløperen til bydelens to håndballklubber; Tasta Håndballklubb og Tastavarden Håndballklubb. Blodslinjen fra IL Pols håndballavdeling går til Tasta Håndballklubb som bruker stiftelsesdato 27. februar 1962, mens det personlige initiativet til Jan F. Alden som hadde sin begynnelse i IL Pol også endte opp i en ny håndballklubb, som i dag bærer navnet Tastavarden Håndballklubb. 

POLS HØSTTURNERING – NORGES ELDSTE SENIORTURNERING

Etter at IL Pol fikk på plass det som Stavanger kommune kalte for Pol stadion, Stemmen i 1962, fant vi ut at vi ville feire denne store begivenheten med å lage fotballturnering. Dette ble realisert høsten 1963. Den gang var fotballsesongen langt kortere enn den er i dag, og for lagene som var gått inn i høstmodus, var alltid Pol-turneringen et velsignet høydepunkt. Høstturneringen har i alle år vært klubbens bastante kjennemerke utad.

Så langt IL Pol kjenner til, er Pols høstturnering den turneringen på seniornivå som har holdt på lengst i Norge.

Første året ble turneringen arrangert som cup og 8 lag deltok. Der vant Madla 5-1 mot Vaulen. Fra 1964 til og med 1971 deltok fremdeles 8 lag, men da i en serie der alle spilte mot alle.

Fra 1972 og fram til i dag, med varierende påmelding fra 16 til 8 lag så har vi gjennomført turneringen med 2 puljer der 4 lag fra hver pulje går videre til sluttspill.

I 2012 fikk turneringen nytt navn, fra Pols høstturnering til NSE høstturnering. Denne avtalen var på 5 år og i 2017 fornyet vi avtalen med nye 5 år (ut 2021). NSE har i mange år vært en viktig og trofast støttespiller for IL Pol og ikke minst har samarbeidet gjort at høstturneringen har blitt avviklet med den stil og kvalitet som Pol har lagt opp til. Turneringen har som regel hadde langsiktige og gode sponsoravtaler, og mange husker nok også Pols egen Samuel «Sam» Hansen som i en årrekke støttet både turneringen og klubben via sitt transportfirma. 

Til nå har 44 klubber i Stavanger og omegn deltatt i turneringen. Fra Stavanger er det bare Viking som ikke har deltatt. Men det er nok av spillere som siden har akslet Viking-trøya som har spilt i høstturneringen. Over 100 dommere har dømt i turneringen.

Av kjente spillere som har spilt kan vi nevne de senere Viking-spillerne Erik Johannesen og Inge Valen fra Jarl. Brødrene Jan, Egil og Gunstein Fjetland som alle også representerte både Vidar og Viking, det samme gjorde Gaute Johannessen, Hans Edgar Paulsen og Tonning Hammer. Erik Nevland og Richard Enge fra Vardeneset. Reidar Goa fra Randaberg og Isak Arne Refvik fra Hinna.

Så langt IL Pol kjenner til, er Pols høstturnering den turneringen på seniornivå som har holdt på lengst i Norge.



POLS BARNE- OG UNGDOMSAVDELING

Fra den spede begynnelsen i 1945 til 1990-årene hadde Idrettslaget Pol en solid og godt forankret barne- og ungdomsavdeling.

I ungdomsavdelingen har det opp gjennom årene vært mange gode Pol-årganger. Allerede i 1950-årene gjorde gode Pol-årganger seg bemerket. I 1960 vant Pols guttelag serien, men tapte 0-2 mot Viking i semifinalen i KM. Gode årganger var det i begynnelsen av 1970-årene hvor flere Pol-spillere luktet på kretslagene i respektive årsklasser. 

Det samme utover 1980-årene, hvor særlig lilleputt, smågutt- og guttelagene til Pol bet godt fra seg i ulike perioder, og hvor Pol-spillere nådde kretslagssamlinger.

Framfor alt har barne- og ungdomsfotballen i Pol vært preget av godt miljø, samhold og kameratskap.

Men om Pol har funnet sin plass i systemet, finnes det flere spillere som er fostret opp i Pol som tok steget til høyere et fotballnivå. Allerede på SIFs (Stavanger IF) lag som spilte i landets hovedserie (dagens eliteserie) i 1960/61, var det spillere som hadde gått gradene i IL Pol.

Framfor alt har barne- og ungdomsfotballen i Pol vært preget av godt miljø, samhold og kameratskap.

Det samme viste seg også tiår senere da spillere med bakgrunn i IL Pol kom seg oppover i divisjonssystemet og havnet både på de hardtsatsende Vidar-lagene på 1980-tallet, men også helt til Viking. Blant disse spillerne finner vi keeper Stig Vier og brødrene Knut og Stig Hammer Larsen.



NEDTUR ETTER SAMARBEID   

På begynnelsen av 1990-tallet hadde IL Pol og naboklubben Tasta IL samarbeid på enkelte barne- og ungdomslag. Dette samarbeidet fungerte såpass godt at klubbenes styrer i 1993 jobbet fram en samarbeidsplan og modell for sammenslåing. Klubbnavnet Pol Tasta var bestemt, drakter var bestemt, samarbeidskomiteen som var satt ned med representanter fra de to klubbene, var enige og alt var duket for å åpne skilleveggen i klubbhuset og forene håndtrykk for en fruktbar framtid.

På et ekstraordinært årsmøte stemte Tasta IL likevel nei til en sammenslåing. Det ble resultatet også i Pol etter at 10 stemte for 10 mot og en blank stemme.     

Prosessen med sammenslåing tappet Pol for lederkrefter. Pol hadde brukt mye ressurser på arbeidet med å la to klubber bli en på Stemmen, i tillegg var det jobbet iherdig med den følelsesmessige biten og overtale skeptikerne; Pol var Kalhammerens og Stemmens lag, etablert i eget nærområde på Stemmen, mens Tasta ble sett på som innflytteren som i mangel på – og i påvente av - «egen bane» hadde kommet til Stemmen. Mange følte seg dolket i ryggen da de rakte ut en hånd til naboklubben som ikke ble tatt imot.   

Dermed fortsatte konkurransen om rekrutteringen. Pol måtte se at samarbeidslagene mellom Pol og Tasta endte under Tastas vinger. Årsaken til dette vites ikke. Fra 1995 hadde Pol ingen lag i barne- og ungdomsavdelingen igjen. I tillegg til rivaliseringen på Stemmen var det forgubbing i de tradisjonelle Pol-områdene med lite tilsig av nye spillere. De nye utbyggingsområdene i Tasta bydel befant seg utover mot Vardeneset, noe som i første rekke kom klubben helt nord i bydelen til gode.

Barne- og ungdomsfotballen var ikke gitt helt opp. Klubbens styre satte imidlertid rekrutteringen på vent, ingen var tjent med at to klubber konkurrerte om et relativ lite antall barn og unge i området rundt Stemmen.

I 1998 mønstret Pol et kraftfullt juniorlag som spilte seg helt fram til finalen i Vaulen Vårcup – et slags uoffisielt Stavanger-mesterskap på den tiden. På begynnelsen av 2000-tallet klarte Pol igjen å starte opp juniorlag, to lag ble det. Spillere kom fra Viking, Vardeneset og SIF til Stemmen for å aksle Pol-trøya etter at Pol hadde presentert seg for spillere i Viking som ikke fikk bli med videre som juniorer i Viking.

Inntrykket ungdommene fikk var at Stemmen og Pol var den beste destinasjonen for videre fotballspill. Først og fremst var det ryktet om det gode miljøet i Pol som gjorde utslaget. Pol hadde også veldig god økonomi, noe som gjorde at turneringsreiser til Dana Cup i Danmark ble en hyggelig og rimelig affære for klubbens juniorer. Noen av disse spillerne finnes fortsatt på klubbens A-lag. 

Da klubben ikke mønstret egen barne- og ungdomsavdeling, hjalp Pol andre klubber. Midt på 2000-tallet hadde Pol en god kassabeholdning.

Et barnelag i SIF, Stavanger IF, var på jakt etter sponsor til nye drakter, men lyktes ikke. I mangel på egen barneavdeling var derfor veien kort for Pol-styret til å trå støttende til for gode fotballvenner i SIF da Pol via personlige kontakter fikk greie på tilstanden i SIF. Ved utdeling av drakter var det mange unge SIF-gutter som ble stolte bærere av nye drakter – framskaffet av IL Pol.   

«Det sosiale tilbudet, samholdet, kameratskapet og trivselen hadde alltid preget klubben – og nå skulle det få sin velfortjente renessanse. Så til de grader!» 

Det var ikke mange som hadde trodd at det skulle gå såpass mange år før IL Pol fikk orden i rekkene innen barne- og ungdomsfotballen igjen. Styret i klubben opparbeidet seg en meget gunstig økonomi opp gjennom årene, og klubben satte dermed av penger til framtidige barne- og ungdomslag. Underveis i prosessen med å komme på banen igjen i barne- og ungdomsfotball, kom kravet om kunstgras, og klubben så ingen mulighet til å starte opp nyrekruttering før kunstgraset var på plass. Kunstgraset kom i 2010, men likevel tok det noen år før Pol var i gang igjen.

BARNEAVDELINGEN KOMMER PÅ FOTE IGJEN

I 2013 kom det forespørsel fra foreldre om de kunne starte fotballag for 4-åringer i klubben. Byens første tilbud for 4-åringer.

Pol-styret tok ikke lang betenkningstid, men slo med en gang fast at dersom barne- og ungdomsarbeid skulle opp og gå igjen, måtte det skje etter Pols gamle metoder om godt miljø, inkludering og idrett for en billig penge. Det sosiale tilbudet, samholdet, kameratskapet og trivselen hadde alltid preget klubben – og nå skulle det få sin velfortjente renessanse. Så til de grader! 

Barne- og ungdomsfotballen i Pol består i dag av litt over 200 spillere i alderen 4 til 12 år. Ekstra hyggelig er det at Pol har fotballtilbud for jenter født i 2007, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015. Mens det på guttesiden er egne lag for årgangene 2009 til 2015. Det blomstrer i Pol.

Klubben skiller seg spesielt ut i Stavanger ved å være en klubb som utelukkende satser på barne- og ungdomsfotball under Pol-modellens slagord: «Sammen skaper vi byens beste barnefotball». Ikke best på resultater, men best på inkludering, oppfølging, tilrettelegging og ikke minst sosiale tiltak for ungene for en særdeles billig penge. 

«Dette viser Pol-styret ved å ha byens og kanskje Norges billigste fotballkontingent for alle alderstrinn.»

Siden 2014 har IL Pols barne- og ungdomsavdeling arrangert gratisturnering i barnefotball. I 2019 vokste turneringen til over 70 lag med 700-800 spillere noe som gjorde turneringen til distriktets største gratisturnering innenfor barnefotball. Gratisturneringen er en del av Pol-modellen for lavterskel barnefotball. 

Vel har klubben i dag et framgangsrikt A-lag i 6. divisjon, men det er barne- og ungdomsfotballen som betyr mest for klubben. Dette viser Pol-styret ved å ha byens og kanskje Norges billigste fotballkontingent for alle alderstrinn, helt uten brysomme dugnadspliktige oppgaver som loddsalg, rabattbøker, salg av toalettpapir eller lignende.

Pol-styret har også lagt til rette for at alle inntektene som barne- og ungdomsfotballen får, i dag går tilbake til barne- og ungdomsfotballen i sin helhet. Det gir rom for mye sportslig og sosial moro for ungene. Det er også en av grunnene til at Pol har kunnet arrangere Sommer på Stemmen, som er er gratis aktivitetsprogram om sommeren for barn og unge i nærmiljøet. 

I Pol drar fellesskapet lasset sammen til det beste for klubbens barn og unge!